|
Naprapati er en progressiv behandlingsform mot akutte og kroniske "fysikalske" plager. Som naprapat setter man effektivitet i fokus når det gjelder å få en pasient rehabilitert etter at skaden/problemet er oppstått. Her er det viktig som pasient at man oppsøker råd, veiledning og hjelp snarest mulig når man har fått en akutt rygg/nakke, kink eller muskelstrekk/skade for å forhindre at plagene blir langvarig eller kroniske. Dette gjelder også etter en operasjon.
Naprapaten har for øyeblikket ingen ordning med trygdesystemet i Norge, men bedrifter som kjøper naprapatibehandlinger (sponser sine ansatte med behandlingstimer) får derimot godskrevet behandlingskostnadene i selvangivelsen. På den måten kan bedriften få tiltenkte skattepenger til å jobbe for bedriftens egenintresse, nemlig å holde sine ansatte friske.
Samtlige forsikringsselskap aksepterer normalt naprapatbehandling i forsikringssammenheng.
Normalt bruker en naprapat 1 - 5 behandlinger på å få ordning på en vanlig rygg/nakkekink, eller 5-10 behandlinger for betennelse i skuldre/armer.
Om man venter for lenge med å oppsøke hjelp vil kroppen iverksette tiltak som på sikt kan gi negative konsekvenser for resultat av skaden, tidsperspektivet hva gjelder rekonvalens som til slutt innvirker på kostnaden rundt skadetilfellet. En forsømt skade vil kunne utvikle unødvendig mye arrvev og kan gi sammenvekstninger mellom vevslagene med muskel og vevsstivhet som følge. I tillegg utvikler pasienten avvergende holdninger i gange, løft og sittestillinger, som igjen krever ytterligere behandlinger. Såkalt sekundærproblematikk.
Her forstår man at å få behandling tidlig i skadefasen er viktig også sett ut fra et privat-, bedrifts- og samfunnsøkonomisk synspunkt.
Naprapatene er spesialutdannet på akutte og kroniske "fysikalske" plager/skader og er således i dette samfunn en tidsriktig fysikalsk behandlingsform tilpasset det moderne kravet for raske resultater fokusert på progressiv økonomisk tenkende, men likevel under sikre og trygge rammer.
Det som kjennemerker naprapati er at det er en skånsom form for manuellterapi, myker opp musklatur skikkelig før man roterer leddstrukturer og bruker få behandlingstimer under en kort tidsperiode for å oppnå fullverdig resultat. Derfor har normalt ikke naprapatene lang ventetid ved sine klinikker da pasientene er inne kun i en kort periode og man raskt kan ta inn nye tilfeller til behandling.
Kommuner, bedrifter og idrettslag som sliter med lange sykemeldings perioder for sine ansatte og som har store økonomiske belastninger pga sykefravær og likeså for privatpersoner som sliter med "fysikalske" plager og smerter og som kanskje heller ikke har fått hjelp noen andre plasser, anbefales å se nærmere på hvordan en naprapat jobber og hva denne kan bidra med.
Når vi ser hvilken medisinsk effektivitet en naprapatklinikk eksponerer under og hvilken "produksjonskapasitet" hver naprapat utgjør i det norske samfunn i å få mennesker friske, kan man spørre seg om hvorfor det norske Storting ennå på naprapatiens 25 årige eksistens i Norge, ikke har klart å gi naprapatene en offentlig godkjenning i det norske trygdesystem.
Dette er vanskelig å forstå spesielt når ventelistene er lange hos fysioterapeuter og kiropraktorer og behovet for flere utøvere helt tydelig er tilstede. Det faktum at naprapatene er godkjent i Sverige, Finland og i EU burde legitimere naprapatens anseelse nok til også å få en avklaring for godkjenning i Norge. Vi naprapater i Europa med fullverdig utdannelse kommer alle fra samme skole, Naprapathögskolan i Stockholm.
Frie behandlingsvalg gir bedre samfunnsøkonomi!
Alle fysikalske medisinere i Norge med høyskolebakgrunn bør inn i samme ordning med det norske trygdesystem.
La folk selv få bestemme hvor de vil søke hjelp mot sine problemer. La deres egen opplevelse av resultat av behandlingen avgjøre om de vil tilbake til samme terapeut og behandlingstype. På den måten regulerer tilbud og etterspørsel seg selv fordi folk flest kjenner sine egne problemer og går dit der de opplever å få best hjelp. Her vil også den rette og mest effektive behandlingsformen til slutt bli brukt på rett problem/skade. (Rett problem/skade til rett terapi/terapeut)
Likeså får terapeuter og deres skole innom de ulike fysikalske retninger enn sunn konkurranse seg imellom, noe som behøves for å kvalitetssikre tilrekkelig behandlingsmessig effektivitet i behandlingene sett i forhold til det medisinske, men også det tidsmessige resultat. Dette gir god samfunnsøkonomi!
Slik det fungerer nå reguleres det fysikalske tilbudet gjennom å gi bestemte fysikalske grupper (fysioterapeuter kiropraktorer) en fordelsordning i det norske trygdesystem der brorparten av behandlingskostnaden dekkes for pasientene av trygdeetaten. En slik ordning gjør at folk flest får råd til å oppsøke hjelp. Det medisinske og økonomiske bakstrevende element er at pasientene er tvunget til å holde seg til et begrenset tilbud, og derfor flere fysikalske grupper med andre fungerende tilbud blir holdt utenfor denne ordningen. Dette er en udemokratisk og økonomisk fordyrende måte å forvalte denne ordningen på. Dette er en foreldret modell som smake rmer av konkurransevridning og skaper kunstige fortrinn og tildels overlegne maktgrupper. Dette tjener ikke pasientene på.
At den økonomiske kostnaden av yrkesrelaterte skader/problemer bør bli belastet av skattesystemet mer (godskrevet i selvangivelsen)er en ordning som man burde vurdere. Her vil en slik ordning gi bedre potensiale i framtiden for å ha råd til å ha syke mennesker i dette samfunn.
Fysikalske terapiformer:
Fysioterapi, manuellterapi, kiropraktikk, osteopati, naprapati, massasje, akupunktur, ergoterapi, legeeurytmi, psykomotorisk terapi, gymnastikk, trening osv.
|
